Snørte på meg joggeskoa lenge etter vanlig treningstid. Været ute var perfekt med seks grader og yr i lufta. Musikken litt høyere enn den vanligvis pleier å være, og beina seilte sin egen sjø. Kjente pulsen dunke i de knyttede nevene samtidig som den sure sunnmørslufta sved i halsen. Akkurat slik jeg likte det før. Slik jeg fortsatt liker det. Da jeg nådde stigningen satte jeg på Lalehs "Some die young" og filosoferte meg opp på fjellet. Kjente tankene lette fra hodet i takt med tåka som sakte, men sikkert lettet på lokket over byen. Fikk etter hvert våte snøfnugg i ansiktet og tenkte at det er dette som er livet. Å sitte på en våt og forblåst topp med utsikt over hjembyen med god musikk på øret og bare la tankene vandre langt, langt vekk.
Nå er det sovetid - i morgen venter en ny dag med nye utfordringer. Jeg er heldig.
♡Mariann
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar